Via Francigena 2026

Siste etappe! Vi startet tidlig for å få god tid i Roma. Etter litt klatring i starten ble det også noen fine stipartier i dag. Vi var enige om å holde litt igjen for ikke å få uhell på slutten av turen, men det er ikke lett å stagge dagens 70-åringer når flytstiene ligger foran.  Ettersom vi nærmet oss Roma bled det stadig mer asfalt. 15 km fra Roma tok vi inn på den imponerende sykkelstien anlagt langs elva Tiber og helt inn i bykjernen. Herlig å trille inn i 3-millionersbyen på denne måten.  Vi var litt ivrige etter å komme i «mål» så lunsjen ble først tatt etter 45 km på utsiden av Villa Borghese-parken. Parken var full av folk som koste seg med ulike aktiviteter i sola.  Klokka tre sjekket vi inn i Roma og i tidenes leilighet. Vi har bodd fint hele veien, men denne leiligheten bestilt av Asbjørn tok kaka. Minst et par hundre kvadrat, gedigne soverom, 3 bad, velutstyrt kjøkken og badetøfler, tannbørster og barberutstyr til alle.  Vi rakk også en rusletur i bydel...

Regionen Lazio oppleves veldig annerledes enn Toscana. Store eikeskoger og plantasjer med hasselnøtt-produksjon har overtatt etter det vidstrakte, bølgende og idylliske jordbrukslandskapet.  Mye av ruta gikk på grus og sti.  Det gikk fort nedover i lange strekk på eventyrlige flytstier i tett skog. Per kommenterte at det virket nesten som det var bygd for mountain-bikes! Vi storkoste oss på fulldemperne og fikk ny energi til flere kneiker med stigning helt opp til 23%.  Vi passerte også Sutri, mest kjent for det eneste romerske amfiteateret som er hugget direkte ut i stein, et imponerende skue og byggverk.  Plutselig ble vi stoppet av fire væpnede politifolk som tydelig ville opplyse om at veien vi tenkte å sykle var stengt.  Vi mente at syklister på vei til den evige stad måtte få passere og det sa de seg etter hvert enige i og vi fikk fortsette.  Ei hyggelig fransk jente på en noe spesiell sykkel (se bilde) møtte vi også. Vår tur bleknet litt når hun kunn...

Det var ingen frokostservering på hotellet i Acquapendente, til tross for at de hadde restaurant og gjerne ville ha oss som pizzagjester. Vi kjøpte isteden en enkel frokost på et kjøpesenter, på veien ut av byen. Igjen en variert sykkeldag, med asfalt, grus og sti. Første by var San Lorenzo Nuovo. Vel ute av byen fikk vi nydelig utsikt over Bolsenasjøen. Vår videre rute gikk på østsiden av sjøen som da stadig dukket opp som et fjernt motiv på vår høyre side. Neste by var Bolsena, beliggende ved innsjøens bredd. Her tok vi en god stopp ved Rocca Monaldeschi della Cervara. Geir ga oss hovedtrekkene av historien, men tilhørerne viste ikke stor interesse. Innboksen var kanskje full? Veien videre langs sjøen et godt stykke opp i lia bød på fine grusveier og stier. Delvis i skogen og delvis i et jordbrukslandskap med utsikt til innsjøen. Vakkert. Så ble alt borte for meg og jeg må ha falt av sykkelen. Jeg husker ikke hendelsen og de andre var alle foran meg. Ganske skremmende for hele gjenge...

Kjøkkenet i leiligheten i Quirico d'Orcia var på ca 3,5 kvadratmeter plassert i toppen av en trapp. En halv kvadratmeter for hver av oss. Her hadde vi sju en intim frokost i morres.  Vi fikk igang kaffemaskina etter mye strev. Kaffe eller espresso er viktig i den italienske frokosten. I tillegg til kaker. Vårt kjøkken hadde rikelig med ulike tørre kaker innpakket i plast. Vi startet ut fra byen og syklet opp til Torre di Vignoni alto, som er et tårn, men også en liten bosetting. Herfra fikk vi panoramautsikt over Val d'Orcia der vi skulle sykle. Siste del av Toscana. Dagens sykling har gått gjennom vakkert landskap på mye sti og noe grus, samt asfalt. Halvveis på turen klatret vi opp til 800 meter over havet. Det er det nest høyeste punktet på hele reisen vår. På toppen fant vi den lille landsbyen Radicofani og der tok vi en lang pause med pasta til lunsj. Nå har vi fått rom i det lille hotellet Il Borgo og vandret rundt i Acquapendente, etter en intro med Geir. Landsbyen har c...

Det har vært varmere i dag, over 25 grader, blå himmel og lite vind. Bedre sykkelvær kan det ikke bli. Igjen syklet vi mot enveiskjøring ut fra start. Et par kilometer ute av Siena åpnet landskapet seg. Toscanas kulturlandskap er ikke flatt, men preges av bølger av jorder med en variasjon av vekster i åkrene. Gras, korn, olivenlunder og masse vinranker.  Sypresser er typisk Toscana og er markante innslag i landskapet her. Disse trærne er eviggrønne og har en smal opprett form, som en mørk søyle. De står ofte som alléer langs gårdsveier.  Dagens lunsjstopp tok vi i den lille og vakre byen Buonconvento. Vi kjøpte alt de hadde som lignet lunsjmat i den enkle caféen, samt cola og kaffe til alle. Vi begynner å bli drevne og effektive på slike bestillinger, vi vet hva vi vil ha og handler samlet. I tillegg til lunsj må vi få i oss næring på korte stopp langs sykkelruta. Vi har med litt banan og sjokolade som vi deler. En slik stopp idag kunne by på en liten grønn eng som d...

Vi bor i en stor leilighet i femte etasje i en gammel bygård, en kort spasertur fra sentrum. Innenfor den mektige ytterdøra er det en enorm hall med gulv av naturstein, hvor du kan lure på om du er inne eller ute. Så følger en vakker og raus trapp. Vi tok frokosten ute i morgensolen, med omelett, croissant og kaffe. Per la fram byens historie og framvekst. Han fortalte at de for over 1000 år siden etablerte et råd som fattet beslutninger for byen og at det gikk på omgang å sitte i dette rådet, som var en veldig tidlig demokratiutvikling. Siena vokste fram fra 1100-tallet. Tre mindre byer søkte sammen etter lang tid med rivalisering og feider. Krigene med Firenze virket nok samlende.  I midten bygde de et stort rådhus med en enorm, dråpeformet plass foran. Piazza il Campo. To ganger i året arrangeres det et hesteløp rundt ytterkanten av plassen, med publikum i midten. Byens duomo - domkirke - ble bygd på det høyeste stedet, helt først på 1300-tallet. Det tok 40 år å få den bygget og...