Via Francigena 2026

Det var ingen frokostservering på hotellet i Acquapendente, til tross for at de hadde restaurant og gjerne ville ha oss som pizzagjester. Vi kjøpte isteden en enkel frokost på et kjøpesenter, på veien ut av byen. Igjen en variert sykkeldag, med asfalt, grus og sti. Første by var San Lorenzo Nuovo. Vel ute av byen fikk vi nydelig utsikt over Bolsenasjøen. Vår videre rute gikk på østsiden av sjøen som da stadig dukket opp som et fjernt motiv på vår høyre side. Neste by var Bolsena, beliggende ved innsjøens bredd. Her tok vi en god stopp ved Rocca Monaldeschi della Cervara. Geir ga oss hovedtrekkene av historien, men tilhørerne viste ikke stor interesse. Innboksen var kanskje full? Veien videre langs sjøen et godt stykke opp i lia bød på fine grusveier og stier. Delvis i skogen og delvis i et jordbrukslandskap med utsikt til innsjøen. Vakkert. Så ble alt borte for meg og jeg må ha falt av sykkelen. Jeg husker ikke hendelsen og de andre var alle foran meg. Ganske skremmende for hele gjenge...

Kjøkkenet i leiligheten i Quirico d'Orcia var på ca 3,5 kvadratmeter plassert i toppen av en trapp. En halv kvadratmeter for hver av oss. Her hadde vi sju en intim frokost i morres.  Vi fikk igang kaffemaskina etter mye strev. Kaffe eller espresso er viktig i den italienske frokosten. I tillegg til kaker. Vårt kjøkken hadde rikelig med ulike tørre kaker innpakket i plast. Vi startet ut fra byen og syklet opp til Torre di Vignoni alto, som er et tårn, men også en liten bosetting. Herfra fikk vi panoramautsikt over Val d'Orcia der vi skulle sykle. Siste del av Toscana. Dagens sykling har gått gjennom vakkert landskap på mye sti og noe grus, samt asfalt. Halvveis på turen klatret vi opp til 800 meter over havet. Det er det nest høyeste punktet på hele reisen vår. På toppen fant vi den lille landsbyen Radicofani og der tok vi en lang pause med pasta til lunsj. Nå har vi fått rom i det lille hotellet Il Borgo og vandret rundt i Acquapendente, etter en intro med Geir. Landsbyen har c...

Det har vært varmere i dag, over 25 grader, blå himmel og lite vind. Bedre sykkelvær kan det ikke bli. Igjen syklet vi mot enveiskjøring ut fra start. Et par kilometer ute av Siena åpnet landskapet seg. Toscanas kulturlandskap er ikke flatt, men preges av bølger av jorder med en variasjon av vekster i åkrene. Gras, korn, olivenlunder og masse vinranker.  Sypresser er typisk Toscana og er markante innslag i landskapet her. Disse trærne er eviggrønne og har en smal opprett form, som en mørk søyle. De står ofte som alléer langs gårdsveier.  Dagens lunsjstopp tok vi i den lille og vakre byen Buonconvento. Vi kjøpte alt de hadde som lignet lunsjmat i den enkle caféen, samt cola og kaffe til alle. Vi begynner å bli drevne og effektive på slike bestillinger, vi vet hva vi vil ha og handler samlet. I tillegg til lunsj må vi få i oss næring på korte stopp langs sykkelruta. Vi har med litt banan og sjokolade som vi deler. En slik stopp idag kunne by på en liten grønn eng som d...

Vi bor i en stor leilighet i femte etasje i en gammel bygård, en kort spasertur fra sentrum. Innenfor den mektige ytterdøra er det en enorm hall med gulv av naturstein, hvor du kan lure på om du er inne eller ute. Så følger en vakker og raus trapp. Vi tok frokosten ute i morgensolen, med omelett, croissant og kaffe. Per la fram byens historie og framvekst. Han fortalte at de for over 1000 år siden etablerte et råd som fattet beslutninger for byen og at det gikk på omgang å sitte i dette rådet, som var en veldig tidlig demokratiutvikling. Siena vokste fram fra 1100-tallet. Tre mindre byer søkte sammen etter lang tid med rivalisering og feider. Krigene med Firenze virket nok samlende.  I midten bygde de et stort rådhus med en enorm, dråpeformet plass foran. Piazza il Campo. To ganger i året arrangeres det et hesteløp rundt ytterkanten av plassen, med publikum i midten. Byens duomo - domkirke - ble bygd på det høyeste stedet, helt først på 1300-tallet. Det tok 40 år å få den bygget og...

Vi syklet på mye fin sti i dag. Det betyr for meg at det faktisk var mulig å sykle hele veien. Da er det ikke for mye stor stein og ikke noe særlig brattere enn 10%, hverken opp eller ned. Noen av dagens stier hadde mye stor stein, men ikke verre enn at også jeg syklet dem. Når jeg sykler litt sakte og letter litt på rumpa - reiser meg fra setet - går det best. Da slår ikke steinene opp i felgen. Ennå har jeg ikke hatt noen punktering. Ett parti gikk langs en idyllisk elv - med navnet Elsa - med små fossefall. Vannet var farget som om den kom fra en isbre. Her måtte vi for det meste trille sykkelen, enten på grunn av elvekryssing, små bruer, bratte trapper eller masse folk. Området er tydeligvis et yndet mål for søndagsturen. Vi spiste en pastalunsj ved et veikryss i Monteriggioni. Etterpå syklet vi bratt opp til gamlebyen fra tidlig på 1200-tallet, som ligger høyt oppå en liten kolle. Bymuren, som bare er 570 meter lang, har mange tårn og er synlig på lang avstand. Langs Via Francigen...

Vi startet dagens etappe med en runde på bymuren i Lucca. Den er en 4 km lang og 50 meter bred park som omgir den eldste bykjernen. Et ufattelig stort byggverk. Variert underlag for sykling i dag også, men alt var mulig å sykle for alle. Det er ikke bare syklistene som er forskjellige på denne turen, det er også syklene. De fleste har terrengsykler med brede dekk og demping egnet for sti og røffe forhold. Geir og jeg har sykler med litt slankere dekk som er mer egnet for grus og asfalt. Vi blir liggende etter i nedoverbakkene. Vi har nå helt klart kommet til Toscana med bølgende landskap og vidt utsyn. Bakke opp og bakke ned. Mindre skog og mer åpent jordbrukslandskap. Vinmarker og sypresser. Nå er vi i San Gimignano, bygd på en stor kolle i landskapet. Vi leier rom i et bygg oppført på 1300-tallet, som store deler av bykjernen. Byen er kjent for sine mange tårn. Her er det turistene som dominerer i gatene, selv om sesongen såvidt er igang. Rommet jeg bor på er stort og nær fire meter ...

Vi har trosset reglene og syklet mot enveiskjøring i dag. Det er jo ikke alltid så populært blant bilistene. Noen tuter og noen rister oppgitt på hodet. Men overraskende mange viser forståelse og gir oss vennlig plass til å passere.  Vi sykler vandreruta Via Francigena og det gir oss mange slags utfordringer. Det kan være enveiskjørte gater, trapper, gågater og ikke minst stier som normale syklister holder seg unna. På dagens etappe kom vi til Piazza Duomo etter en lang strekning på Pietrasantas gågate, med slalomkjøring mellom fotgjengere.  Flere korte deler av dagens sykling gikk på fine stier med grønne omgivelser langs en elv. Slik vil jeg gjerne ha det. Da er vandreruta et godt valg også for sykkel.  Andre deler i dag har gått på stier som tvilsomt er mulige å sykle. Med 15% nedover-sti fylt av halvstor stein og sleip jord er det bare Jan og Per som har ferdigheter til å sykle hele veien ned. Vi andre fikk bedre tid til å observere den flotte skogen av bambustrær. Mi...

Vi har tatt det rolig i dag. Trond har stått for programmet på hviledagen, som ble fantastisk. Vi har kun syklet tre mil. I Carrara, nabobyen til Messa, ligger en veldig stor forekomst av marmor. Hele fjellet er av marmor, og i enorme brudd skjæres det ut store hvite blokker både utendørs og inne i enorme fjellhaller. Vi ble kjørt rundt med guide i Landrover i to timer.  Her har det vært tatt ut marmor i 2200 år. Leonardo Da Vinci har funnet emner til skulpturer her og Michelangelo. Operaen i Oslo har marmor fra Carrara. I kveld har vi nytt et ekte herremåltid. Trond grillet to enorme stykker ytrefilet og andre bidro med tilbehør. Det ble en flott avslutning på vårt opphold i Massa.

Hotel Napoleon i Pontremoli var helt ok. Trond og jeg var tildelt dobbeltrom og det hadde to separate rom, så vi fikk hver vår dobbeltseng. Så det ble dobbelt av alt. Ruta vår gikk via gamlebyen med smale gater, trange smug og forhistoriske murhus. Det er fascinerende, selv om vi har sett det før. Mer oppsiktsvekkende er det å komme vekk fra byen, langt inn i skogen og finne bratte bakker nøyaktig steinsatt, tydelig laget som transportåre for hundrevis av år siden. Mesteparten av dagen har vi tilbrakt i skogen på stier av ulik forfatning. Både bedre og dårligere enn den veien som er vist på bildet over. Noen ganger var det slett skogsbunn, som på bildet under.  Lange strekninger i dag var imidlertid preget av mye stein, både løs og stor stein. Da får vi bekreftet at det er gå-ruta vi har valgt, ikke sykkel-ruta. Den type sti krever mye av både utstyr og syklist. Noen av oss må gå av sykkelen både titt og ofte. Nå har vi kommet til kysten og byen Massa. Her har vi leid et helt hus o...

Dagens etappe var forventet å bli tøff, med klatring over Appenninene, delvis på sti. Vi startet med duskregn i åttetida, så ble det mere regn etterhvert. Heldigvis gikk første del på asfalt.  Mye av vandreruta Via Francigena går langs asfaltert bilvei og det kan ikke være så hyggelig for de som går. For oss som sykler går disse strekkene relativt radig unna og vi ser landskapet endre seg hele tiden. Men å gå virker litt kjedelig.  Mange av stipartiene er fine, enten du går eller syker. Selvsagt avhengig av forholdene og været. I formiddag hadde vi ganske sleipt føre og mange lange oppoverbakker, på opp mot 25% helning. Da blir vi alle vandrere, også vi som har sykkel.  Midt på dagen tittet sola fram. I den lille byen Berceto tok vi lunsjstoppen. Her ble vi ønsket varmt velkommen inn, selv om vi var både skitne og svette, til salat og en lokal pastarett. Derfra holdt vi oss på asfalt oppover til passo della Cisa på 1041 moh. Her står det en portal med en påskrift som mark...

Vi dro fra Piacenza litt før 10, etter en frokost med nyinnkjøpte baguetter med ost og skinke. De første kilometrene gikk rolig på brostein gjennom smale gater i den gamle byen. Ute av byen slynget ruta seg gjennom flatt jordbrukslandskap. Noen strekninger på smale asfaltveier og andre deler på grusveier. Underveis stoppet vi og tok en titt på Castello di Paderna, et middelalderslott med typisk arkitektur og vollgrav, som nå er et senter for økologisk landbruk. I sentrum av byen Fiorenzuola fant vi et perfekt stoppested på plassen ved kirken. Der ble det kaffe med noe godt til. Vi nøt hvile med sol og litt over 20 grader. Store deler av dagens sykling har ruta vært temmelig flat. Mot slutten fikk vi imidlertid testet klatreegenskapene. På det bratteste målte vi over 20% stigning. Og det var på en vei av jord og grus. Dagen har endt på et flott "bed & breakfast"-sted noen kilometer forbi byen Fornovo di Taro. En virksomhet med gårdsturisme uten middagsservering. Vi forsøkt...