7. Til Lucca

Vi har trosset reglene og syklet mot enveiskjøring i dag. Det er jo ikke alltid så populært blant bilistene. Noen tuter og noen rister oppgitt på hodet. Men overraskende mange viser forståelse og gir oss vennlig plass til å passere. 

Vi sykler vandreruta Via Francigena og det gir oss mange slags utfordringer. Det kan være enveiskjørte gater, trapper, gågater og ikke minst stier som normale syklister holder seg unna. På dagens etappe kom vi til Piazza Duomo etter en lang strekning på Pietrasantas gågate, med slalomkjøring mellom fotgjengere. 

Flere korte deler av dagens sykling gikk på fine stier med grønne omgivelser langs en elv. Slik vil jeg gjerne ha det. Da er vandreruta et godt valg også for sykkel. 

Andre deler i dag har gått på stier som tvilsomt er mulige å sykle. Med 15% nedover-sti fylt av halvstor stein og sleip jord er det bare Jan og Per som har ferdigheter til å sykle hele veien ned. Vi andre fikk bedre tid til å observere den flotte skogen av bambustrær.


Mike ordnet lunsj til oss på Marborghetto cafe. Vi satt på hvitmalte euro-paller svært tett på bilveien. Ganske typisk var det minimalt med plass til felles bruk av kjørebane, veiskulder og sideareal. 

Med 60 millioner italienere på mindre areal enn vi har i Norge er de vant til å dele på arealene. Jeg opplever at de er smidige og vennlige. Hornet brukes mye, men det er som oftest et vennlig varselsignal.


Vi har nå kommet fram til Lucca, en romersk by grunnlagt år 173 f.kr. med én hovedgate som gikk nord-syd og én som gikk øst-vest. I midten, der de to veiene møttes, er det en stor plass og derfra ble byen styrt. Slik var det byene ble anlagt i Romerriket.


Vi gikk de 230 trappene opp i tårnet Guinigi. Her fikk vi en flott utsikt, 44 meter over byen. I middelalderen bygget de rike i byen slike tårn, det ga status. Nå er det få igjen.


På vår byvandring forklarte Per oss at labyrinten på domkirke-veggen er typisk for mange kirker og et symbol på det å være en pilegrim. Budskapet er at du må følge ruta og holde deg til den. Også når du ikke kan se målet. Ruta vil vise deg vei. Det samme gjelder for oss, vi må følge den GPS-løypa vi har planlagt, selv når andre veier kan friste.











Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

2. Til Piacenza

Bilde
Det var godt å komme igang med sykling i dag. Kneet har fungert overraskende bra, til tross for en viss hevelse og farge. Ingen smerter nå, men spent på hvordan det utvikler seg videre... Mye lett stisykling idag gjennom høyt gress og storslått landskap langs elva Ticino. Vannet kommer fra Alpene og forenes med elva Po lengre nede. Vi krysset elva ved byen Pavia, over brua Ponte Coperto, med det spesielle takoverbygget. Rutene vi følger er planlagt nøye og basert på registrering av en som har gått Via Francigena. Noen ganger møter vi likevel overraskende hindringer underveis. I dag har vi krysset flere sperringer der det er anleggsvirksomhet. Heldigvis var det stille idag fordi det er søndag. Det har vært litt vanskelig å finne åpne caféer og spisesteder underveis. I dag handlet vi til lunsj med baguetter og pålegg i en søndagsåpen dagligvarebutikk. Så gikk vi inn i slottsparken i Belgioioso og spiste maten vår. Etter flere mislykkede forsøk på å finne mulighet for en kaffestopp i Chig...
Les mer

1. Til Bereguardo

Bilde
Det ble en dårlig start på turen vår, som følger pilegrimsleden Via Francigena inn mot Roma. For det første ble flyet vårt kansellert. Noen forklaring fra SAS har vi ikke fått, men det har sikkert noe å gjøre med få passasjerer og lite flybensin. Det siste er en følge av krigen i Iran. Asbjørn, Jan, Mike, Geir, Per, Trond og jeg - Lars - landet i Milano i 19-tida. Opprinnelig skulle vi vært der 10.40. Så det ble ingen sykling i dag. Første etappe ble gjennomført i to minibusser som fraktet sykler og gubber.  Den andre dårlige saken er mitt kne, som har hovnet opp og gjør venstre bein stivt. Det skjedde iløpet av natta før avreise uten at jeg forstår grunnen. Jeg er derfor svært spent på om jeg klarer å sykle, som planlagt. Første overnatting er på et gammelt familiedrevet Hotel de la Ville, som ligger rett utenfor den lille byen Bereguardo. Herfra starter syklingen i morgen tidlig. Etappen er 100 km, men mye av den går langs elva Ticino og er derfor ganske flat.
Les mer

3. Til Fornovo di Taro

Bilde
Vi dro fra Piacenza litt før 10, etter en frokost med nyinnkjøpte baguetter med ost og skinke. De første kilometrene gikk rolig på brostein gjennom smale gater i den gamle byen. Ute av byen slynget ruta seg gjennom flatt jordbrukslandskap. Noen strekninger på smale asfaltveier og andre deler på grusveier. Underveis stoppet vi og tok en titt på Castello di Paderna, et middelalderslott med typisk arkitektur og vollgrav, som nå er et senter for økologisk landbruk. I sentrum av byen Fiorenzuola fant vi et perfekt stoppested på plassen ved kirken. Der ble det kaffe med noe godt til. Vi nøt hvile med sol og litt over 20 grader. Store deler av dagens sykling har ruta vært temmelig flat. Mot slutten fikk vi imidlertid testet klatreegenskapene. På det bratteste målte vi over 20% stigning. Og det var på en vei av jord og grus. Dagen har endt på et flott "bed & breakfast"-sted noen kilometer forbi byen Fornovo di Taro. En virksomhet med gårdsturisme uten middagsservering. Vi forsøkt...
Les mer