4. Til Pontremoli

Dagens etappe var forventet å bli tøff, med klatring over Appenninene, delvis på sti. Vi startet med duskregn i åttetida, så ble det mere regn etterhvert. Heldigvis gikk første del på asfalt. 

Mye av vandreruta Via Francigena går langs asfaltert bilvei og det kan ikke være så hyggelig for de som går. For oss som sykler går disse strekkene relativt radig unna og vi ser landskapet endre seg hele tiden. Men å gå virker litt kjedelig. 

Mange av stipartiene er fine, enten du går eller syker. Selvsagt avhengig av forholdene og været. I formiddag hadde vi ganske sleipt føre og mange lange oppoverbakker, på opp mot 25% helning. Da blir vi alle vandrere, også vi som har sykkel. 

Midt på dagen tittet sola fram. I den lille byen Berceto tok vi lunsjstoppen. Her ble vi ønsket varmt velkommen inn, selv om vi var både skitne og svette, til salat og en lokal pastarett.

Derfra holdt vi oss på asfalt oppover til passo della Cisa på 1041 moh. Her står det en portal med en påskrift som markerer at vi kommer til den delen av Via Francigena som ligger i Toscana.

Ned fra toppen valgte vi å dele oss, hvor noen tok sti og andre asfalt. Underlaget på stiene varierte fra fin skogbunn og eng til ekstremt bratte nedoverbakker fylt med grov grus og store steiner. Ett sted var stien som en smal gate med fint anlagt små naturstein, som så helt autentisk ut. 

Nå har vi kommet til Pontremoli, fått vasket møkk av syklene og innstallert oss på Hotel Napoleon. Vi har spist ekte italiensk pizza på de lokales favorittsted og tatt gamlebyen i nærmere øyesyn.